Ineffektiv avgiftspolitikk!

Den foreslåtte økningen i avgiftene på bensin og diesel vil bare føre til 1 prosent mindre trafikk.

– Miljøeffekten er minimal når regjeringen legger på 5 øre i bensinavgiften og 10 øre i avgiften på diesel, mener instituttsjef Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt (TØI) til NTB.

TØI har beregnet at den foreslåtte økningen vil gi 1 prosent reduksjon i antall kjørte personkilometer.
Hadde avgiften blitt doblet, ville trafikken blitt redusert med 19 prosent.
Lederen for Lavslipputvalget, Jørgen Randers, mener regjeringen dummer seg ut. Han er tilhenger av å øke avgiftene, men da må det være så mye at det monner.

- Regjeringen gjør seg bare upopulær med dette, sier han til Dagbladet.

Det er få emner i norsk politikk som skaper mer intens varmeutvikling i befolkningen enn når regjeringen kaster bensin på bålet ved å true med økte avgifter på bensin og diesel. En hvilken som helst tilfeldig artikkel om emnet på en nettavis høster iløpet av kort tid flere hundre opphetede meningsytringer.

Dette er et interessant fenomen her i landet som noen fremstiller som et symptom på "den norske syken"

Kort fortalt går dette ut på at vi er raske til å rope ut om slike tross alt mindre dramatisk utspill fra statsapparatet, mens andre dypere problemer går upåaktet hen.

For eksempel er de høye norske avgiftene på drivstoff den eneste grunnen til at prisen tross alt ikke har økt like relativt drastisk som i andre land. Uten den sterke statlige styringen hadde antageligvis markedet priset drivstoffet minst like høyt, og staten ville måtte hente de tapte pengene på andre måter, eksempelvis gjennom lavere lønninger eller høyere skatter.

Økende inflasjon hos söta bror

Det er ikke bare her hjemme vi begynner å merke presset fra stigende import- og råvarepriser.
Kjerneinflasjonen i Sverige nådde i april 2,4%, som er det samme som her hjemme, hvor økningen så ut til å overraske ekspertene.

Ifølge svenskene er det de økende prisene på mat, klær og drivstof som er med på å dra inflasjonen oppover. Faktisk økte konsumentprisene der med hele 0,5% bare fra mars til april i år, og har økt fra 1,9% i fjor til 3,4% i år.

Oljespekulantene graver sin egen grav

Oljeprisen ligger nå på rekordhøye 122 dollar pr fat, samtidig som dollaren har styrket seg noe den siste uken. Dette setter markedet mer og mer i en skvis. Etter min mening skyldes en god del av den drastiske oppgangen i oljesprisen det siste året spekulasjoner med kapital som ble trukket ut av finansmarkedet før kollapsen nå nylig. Når den økonomiske nedturen antagelig forsterker seg ytterligere fremover kommer det til å føre til at oljeprisen kollapser igjen, og da kan fallet bli kraftig når det først kommer.

Et annet element som er kjent i økonomien, er et begrep som kalles substitusjon. Helt enkelt betyr dette at når man når smertegrensen et sted, ser man seg om etter alternativer. Med en oljepris på 122 dollar er denne smertegrensen for lengst passert for noen allerede. For eksempel står en mengde flyselskaper på randen av fallitt som en direkte følge av den økende prisen på flybensin. Noen slike alternativer er ulike typer biodrivstoff som naturgass og planteolje.


Hvis oljeprisen fortsetter å øke, er det faktisk ikke så langt unna at disse alternative drivstoffkildene vil svare seg i forhold til konvensjonelt drivstoff. I tillegg forskes det hele tiden på måter å fremstille biodrivstoff rimeligere, og dette vet de som spekulerer i oljeprisen. Det er derfor begrenset hvor høyt de tør å drive prisen før de tar gevinst, og når det skjer vil denne råvareboblen sprekke på samme måte som it-boblen og finansboblen gjorde.

Økte renter, mindre luksus

I takt med at rentene øker får folk mindre penger å bruke på livets gleder. Dagbladet kan i dag melde at motebransjen sliter med dalende interesse for dyre luksusvarer.



Noe av det første vi kutter på budsjettene våre i negangstider, er nettopp utgiftene til "unødvendige" ting som nye klær, sko, vesker og andre dyre duppeditter. Fersk statistikk fra ssb viser at forbruket vårt til slike varer har sunket med hele 11% i forhold til mars i fjor. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan det få dramatiske følger for motebransjen.



På den annen side er det kanskje like greit, for da blir vi kanskje kvitt noen av de alt for mange "høykonjunktur-sjappene" som har dukket opp som ugress overalt de siste tre årene.



Frekvensen av slike butikker er en av de tydeligste indikasjonene på hvordan det står til i landet vårt. Så lenge det blir flere av de går det bra.

Men i det øyeblikk man legger merke til at de kutter ned på "bling" faktoren og legger ned avdelinger rundt omkring kan du være rimelig sikker på at det står dårlig til med økonomien, samme hva smånervøse sjefsøkonomer prøver å gi inntrykk av i media.

Hvor skal renten?

Hvor går renten?
Skal renten opp eller ned, eller forblir den stabil på dagens nivå?

Dette er et spørsmål svært mange stiller seg i en tid hvor renteutgiftene til den fullfinansierte boligen begynner å merkes på lommeboka. Den gjengse oppfatning blant diverse analytikere ser ut til å være at styringsrenten nærmer seg toppen mellom 5 og 6%, og at lånerentene fra bankene muligens kan øke med så mye som ett prosentpoeng til, opp til 7,5-8% før den flater ut.

Mange scenarioer
Hvis man henter opp stoff som er skrevet om renteutviklingen det siste halvåret, får man opp hundrevis av kilder som spår renteutviklingen i stort sett alle himmelretninger. Imidlertid ser det ut til at den største tyngden heller mot at rentene blir stabile på dagens nivå, for muligens å gå noe ned etterhvert i takt med synkende forventninger til verdensøkonomien generelt. Problemet med disse prognosene er at det ser ut til at noen har glemt å ta med en viktig faktor i regnestykket. Denne faktoren er oljeprisen, og dens direkte tilknytning til den norske kronen.


Prognosene til Norges Bank er basert på et inflasjonsmål på 2,5%. De 16 rentehevingene siden rentene var på det laveste, ble gjort for å hindre at inflasjonen skulle stige over dette nivået, noe som så langt ser ut til å virke da den økende inflasjonen som følge av den store aktiviteten i norsk økonomi de siste årene har begynt å avta. NB regner med å holde rentene stabilt på dette nivået en stund, og noen aktører spekulerer tilmed i at renten kan settes ned på middels sikt grunnet svak vekst internasjonalt.

Svært få ser på videre økning i rentene som særlig sansynlig, noe som er merkelig hvis man ser på oljeprisen og hvor sterk kronen er i dag. Det er ikke alle som er klar over det, men den videre utviklingen i oljeprisen har faktisk indirekte en god del å si for rentene våre. En ting er at vi får lavere inntekter fra oljeeksporten, og at dette fører til lavere økonomisk vekst og mindre forbruk, noe som taler for stabil eller lavere rente. Men en faktor som veier tyngre, er at en kraftig korreksjon i oljeprisen vil svekke kronens verdi kraftig. Hvis det skjer, vil inflasjonen automatisk gjøre et stort hopp da vi plutselig må betale mye mer for varer og tjenester fra utlandet. Norges bank har selv uttalt at hvis kronens verdi faller fra dagens nivå, må rentene opp for å stagge inflasjonen. Sist oljeprisen korrigerte kraftig var i 2006, da den sank 30% på meget kort tid. Etter det har den nesten doblet seg til dagens nivå.